Varslerunionen

  

         Varslerforum

 

En organisasjon

til hjelp for :

 

Deg som trenger hjelp i forbindelse med VARSLING om uverdige og kritikkverdige forhold i Stats/Fylke eller innen kommunal forvaltning, eller innen enhver offentlig eller privat sektor.

 

Mistanke om korrupsjon

 

Ødeleggende og sterkt kritikkverdige forhold med personal konflikter.

 

 

 

Vern av varslere er vern av rettstaten

av professor emeritus Edvard Vogt, styreleder i Varslerunionen.no


En betydelig del av de lovbrudd som truer rettsstaten og ødelegger menneskers liv, skjer innenfor bedrifter og offentlige etater. Når de fleste av de skyldige for de "interne" lovbrudd unngår avsløring, skyldes dette for det første at vitner til ulovligheter tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv. For det annet at de fleste nå vet at varsling kan koste dem dyrt.

Ofte behøver ikke lederne å straffe varslerne selv. De kan stole på at "fornuftige" kolleger sørger for gjengjeldelser trakasserier av de "illojale". Da er det lett å skaffe vitner på at han eller hun ødelegger arbeidsmiljøet, og varslerne kan gis avskjed og overlates til sine posttraumatiske sykdommer og til økonomisk ruin.

Slike gjengjeldelser er selvsagt ulovlige og de gir ofrene rett til erstatning. Det følger av vanlige rettsgrunnsetninger at det er ledelsen som har bevisbyrden for at de tiltak som den ansatte blir utsatt for, ikke var ulovlige gjengjeldelser.

I 2007 fikk vi en ny lov som skulle beskytte varslere mot gjengjeldelse. Men ennå møter varslere dommere som tror det dreier seg om konflikter i arbeidsmiljø, som ikke kan forestille seg at en arbeidsgiver har tusen muligheter for å fremskaffe "bevis" for beskyldninger om at den ulovlig oppsagte varsler var en udugelig ødelegger av et godt arbeidsmiljø.

I en replikk i Aftenposten 17.09. oppnevner en nesten rørende autoritetsorientert advokat Hole seg selv til forsvarer for dommere. Ifølge Hole bør en dommer forutsette at en varsler er en kverulant, og at arbeidsgiver bare har gitt en nødvendig korreks til den som skader arbeidsmiljøet.

Dette farvel til norsk lov og til rettstaters grunnprinsipper bør ikke bli det siste ord. Når bedrøvelige jurister ikke er i stand til erkjenne at vern av varslere er en garanti for rettsikkerhet, blir det nødvendig med fornyet innsats av våre lovgivere for en lov som bedre uttrykker den gjeldende rett. Vår domstolsadministrasjon må sørge for kurser for dommere på dette stadig viktigere rettsområde.

I Varslerunionen får vi stadig høre nye beretninger om rettsløsheten for varslere, og forbereder en samling av beretninger om de tragedier som har rammet en lang rekke av dem.

Jeg selv representerer en egen type varslere, som i utgangspunktet er uvanlig ressurssterke, nemlig samfunnsforskere som oppdager ulovligheter i de organisasjoner som de studerer. I mitt tilfelle var dette en rapport i 1975 om politivold i Bergen, hvor politiet deretter organiserte en omfattende korrupt virksomhet for å hevne vår varsling. Virkemidlene var mer groteske enn de som bedriftsledere disponerer over, deriblant tyve år med ulovlig etterforskning, overvåkning og uthengning av oss forskere som svindlere. Det verste var at de var i stand til å påvirke juridisk svake dommere til å foreta syv justismord mot våre informanter, det som har blitt kalt Bumerang-sakene. Takket være hjelpere blant den type jurister som ikke tåler urett, som Anders Bratholm, fikk vi alle tilslutt oppreisning.

Når Bumarang-dommene kunne bli avsagt, viser det at dommere kan avsi dommer helt i strid med rederlighet ved å dømme i favør av makten, uavhengig av sakens fakta. Uriktige dommer avisies fortsatt, noe de mange tap i varslersakene viser med all tydelighet.

En kvalifisert dommer ville ha tilstrekkelige kunnskaper til å erkjenne hva varsleres rettssaker dreier seg om og hvilke rettsregler som gjelder. Dessverre har vi i perioder hvor dyktige dommere søkte seg til bedre betalte oppgaver, fått oppnevnt andre som ikke er i stand til å drøfte rettsprinsipper eller er i stand til å lese lovens ord. De er nok for dem å konstatere at en brysom person har forstyrret freden i et koselig miljø og har skaffet sin arbeidsgiver ubehageligheter. Da må de finne seg i avskjed og enorme saksomkostninger. Dommerne er ikke i stand til å anvende lovens uttrykkelige bestemmelse om bevisbyrden.

Våre folkevalgte innførte lovbeskyttelse mot varslere fordi vårt samfunn er avhengig av at kritikkverdige forhold blir tatt opp og utbedret. Politi, tilsyn og skattemyndigheter har ingen muligheter for å trenge gjennom de mange lag av tildekninger som skjer både i private og offentlige virksomheter, og er helt avhengig av at noen er modige nok til å stå frem.

Det vi ser i Norge er imidlertid ikke så mye av den klassiske "whistleblower" som i Enronsaken. Siemens-saken er et unntak. Det vi ser er at helt vanlige mennesker i helt vanlige stillinger innenfor det offentlige påpeker kritikkverdige forhold som rammer elever, pasienter, beboere, eldre. Det er ikke mer som skal til for at en samvittighetsfull medarbeider plutselig blir beskyldt for å være vanskelig å samarbeide med - en konfliktskaper.

De kritikkverdige forhold som varsleren påpeker, retter seg enten mot kolleger eller mot en leder. I begge tilfeller kan de ende opp med svarteper, og prosessen er i gang mot oppsigelse. Kolleger eller leder som ble utsatt for kritikk, vil i neste omgang ikke nøle med å fremsette helt ukritiske beskyldninger mot den som fremførte en helt berettiget kritikk.

Det burde bekymre våre lovgivere at det går så dårlig når noen har varslet om kritikkverdige forhold innenfor helt ordinær virksomhet - forhold som bør utbedres. De gjør at terskelen for å varsle mot kriminelle forhold, korrupsjon, underslag, innsidehandel, fiksete anbud og alle de andre forhold som rammer samfunnet økonomisk, blir mye høyere. At så mange dommer har endt med tap, er dermed en trussel mot rettsstaten.

Gjengjeldelsen i form av beskyldninger mot varsleren, har det ene formål å flytte fokuset bort fra det kritikkverdige forholdet. I en rekke varslingssaker har det kritikkverdige forholdet kommet helt i bakgrunnen. Dommerne legger til grunn at varsleren er en vanskelig person. Hva andre ansatte eller ledelsen har gjort, kaster ikke disse dommerne engang et blikk på. Strategien med å flytte fokus bort fra det kritikkverdige forholdet, fungerer dermed utmerket for arbeidsgiver når dommere ikke har evne til å vurdere sakens realiteter.

Tiden er overmoden for at Norges Høyesterett tar en grundig gjennomgang på varslerdommer, og vurderer både varslene, de kritikkverdige forholdene som varsleren tok opp, og gjengjeldelsene. Selv åpenbare lovbrudd fra arbeidsgiveres side får medhold hos dommere. Inntil Høyesterett har etablert en korrekt rettsforståelse vil stadig flere helt uskyldige mennesker miste jobben sin, bare fordi de påpekte et kritikkverdig forhold.